Berit Cardas

Da jeg var åtte år hørte jeg en gutt spille trekkspill. Det forandra hele livet mitt.

I det øyeblikket gikk det opp for meg at man kan lage musikkhelt sjøl! Tenk, spille et instrument og sjøl lage den samme musikken jeg til da bare hadde hørt på LP-plater eller på båndspiller (Google disse fenomenene).

Jeg sprang hjem og spurte mamma om jeg kunne få lov til å begynne og spille enten trekkspill eller fele, og bare ei uke seinere holdt jeg ei fele i henda. Det var kjærlighet ved første blikk og etter den dagen vurderte jeg aldri noe annet liv. 

Jeg flytta hjemmefra da jeg var 16 år og ble kort etter godkjent vikar i Oslo-Filharmonien. Sånt kunne skje den gangen; stilte du opp på prøvespill var det bare hva du fikk ut av instrumentet ditt som betydde noe. Det som var enda mer underlig i mitt tilfelle, var at jeg aldri stilte til prøvespill - det var det min eneggede tvillingsøster som gjorde. Uansett, vi finansierte noen år i Oslo på den måten og lærte uendelig mye.

Mitt musikerliv har inneholdt alt fra himmel til jord. Kammermusikk er mitt morsmål, men gleden over den enorme variasjonen jeg har fått oppleve er det som fortsatt driver meg framover. Jeg må alltid lære noe nytt. Teste grensene mine og gi meg sjøl utfordringer som jeg av og til angrer på underveis, men som har en tendens til å gå bra til slutt. Man må bekymre seg litt her i livet, tror jeg, ellers øver du ikke nok.

Jeg er egentlig litt pessimistisk av natur, bare så mye mer nysgjerrig og eventyrlysten. 

Som ung, nærmest norgesmester i bueskjelv, sto jeg likevel først i køen for å få spille for folk. Jeg var ekstremt sjenert og rødmet for den minste ting, men meldte meg likevel på teaterskole og tok opptaksprøven til Teaterhøyskolen.

Tenk at jeg nå skal få gleden av å jobbe med og bli kjent med et fullt symfoniorkester av ungdommer som tar med sine drømmer og utfordringer og gjør dem om til uforglemmelige musikkopplevelser.

Musikk har jo egentlig lite med selve instrumentene å gjøre. Det er spenningen eller avstanden mellom tonene! I en melodi, i en akkord, eller mellom to mennesker, det er dramaet, sinnet, romantikken, gleden og fellesskapet.

Folk begriper bare ikke hva de går glipp av.